Kunstnerslipp #1
Hilla Kurki (FI)
“ALMOST ALL THE FLOWERS IN MY MOTHER’S GARDEN”
Hilla Kurki (f. 1985) beskriver sin kunstneriske praksis som pragmatisk eksorsisme. Kurki følger en lang historie med kvinnelige artister som reforhandler fortiden gjennom selvrefleksjon og re-evaluering av familiens forhold. Arbeidene hennes tar for seg temaer som tap, mor-datter-forhold og frivillig barnløshet. Kurki har stilt ut på ulike internasjonale arenaer og kunstmesser siden 2016. Hun var en av hovedpersonene til Copenhagen Photo Festival i 2023. Arbeidene hennes ble valgt ut til Elles X Paris Photo i 2018, og viser frem historien og fremtiden til kvinnelige fotografer. Hun ble tildelt Prix Nature Morte på Hyères International Festival 2019. Hennes første bok Nesten alle blomstene i min mors hage ble valgt ut blant de vakreste bøkene i 2022 av den finske bokkunstkomiteen. Kurki ble uteksaminert med en Master of Arts fra Aalto University's School of Arts and Design i 2018. Hun bor og jobber i Helsinki, Finland.
Serien Almost all the flowers in my mother’s garden har vært mitt forsøk på å fotografere alle blomstene min mor dyrker i hagen sin i den sørøstlige delen av Finland. Serien består av over hundre bilder. Bakgrunnen for arbeidet var i min erkjennelse av det stille gapet mellom meg selv og min mor. Sommeren 2018 la jeg merke til at jeg følte meg sjalu på morens hage. Oppmerksomheten og berøringen hun ga det føltes overdreven, noe veldig fremmed for meg. Jeg begynte å se på blomstene som individer, vesener som konkurrerer med meg om min mors oppmerksomhet. Denne latterlige reaksjonen fikk meg til å reflektere nærmere over forholdet vårt. Jeg bestemte meg for å begynne å fotografere i hagen hennes, ved siden av henne, for å bygge bro over dette gapet mellom oss. Alle bildene er tatt ute, med naturlig lys. På finsk brukes det samme verbet «kasvattaa», å vokse, for både barn og planter. I mitt sinn begynte blomstene å symbolisere døtre, og næringa som danner grunnlaget for et av våre mest intime forhold. Serien ble utgitt som en bok i 2022, hvor fotografiene er sammenkoblet med en tekst, som er en sammenslåing av intime minner om mødre, jeg har samlet fra anonyme kvinnelige kunstnere i min generasjon. I boken smelter de søte og sure minnene sammen og gjengir hverandre for å vise hvordan vår personlige historie vokser fra lignende jord.
Yina Chan (NO)
“ALTER EGO”
Fantasi er en forutsetning for alle kreative uttrykk. Det er like essensielt for forskere og oppfinnere som for kunstnere. Det kan også være en betydelig kilde til glede i livet. For barns utvikling er det viktig - ifølge psykologien - å stimulere tre ting: symbolisering, fantasi og kreativitet. Dette bidrar til å bygge motstandskraft i møte med vanskeligheter som vi alle støter på i livet.
Gjennom fantasi og lek tester barn ulike alter egoer, andre personligheter. De utforsker verden, sin plass i den, og sine identiteter. Når de blir eldre og mer selvbevisste endrer renheten i fantasien deres seg når de tilegner seg ny kunnskap og lar seg påvirke av samfunnet.
Alle barna i dette prosjektet var 5 år gamle da de ble fotografert. De bestemte selv hva de skulle ha på seg (eller ikke), for fotograferingen. Det handler ikke nødvendigvis om å være en superhelt eller en kjent karakter; de leker bare. Sammen med bildene følger bildetekster tatt fra samtaler med barna der de snakker om hva som er bra med å være akkurat denne karakteren, hva de har lyst til å bli når de vokser opp, hva de drømmer om, osv.
Barna viser oss hvor viktig det er å leke og drømme. De gir oss håp og minner oss om at livet kan være magisk og morsomt. Og av og til trenger vi alter egoer som gir oss styrke til å være mer, gjøre mer, tåle mer og strekke oss litt lenger. For de som opplever sykdom og en kropp som ikke fungerer helt som den skal, er fantasi og håp ekstremt viktig.
Yina Chan har sin utdannelse fra Goldsmiths College, University of London, med en BA (Hons) i media, kommunikasjon og sosiologi. Hun jobber innenfor flere sjangere innen fotokunst, reportasje og reklame. Som kunstner er hun spesielt opptatt av fantasi, identitet og historiene vi forteller om, og i, livet. Faren hennes er kineser fra øya Penang på vestkysten av Malaysia, og moren hennes er fra de dype skogene i Trysil, Norge. Hun ble født i Eastbourne i England. Hun og familien flyttet mye rundt da hun var ung, og da hun fikk sitt første kamera som 7-åring, brukte hun fotografering som en måte å samle livet på når alt var på vei mens de flyttet fra ett sted til et annet.
Ellie Rokhaug (NO)
Vinner av portfolio-prisen til magasinet FOTOGRAFI
“PROSESS”
Ellie (f. 2002, hun/henne) er en norsk fotograf og kunstner. Hun studerer nå kunstfotografi på Norsk Fotofagskole og mottok Magasinet Fotografis Portfoliopris for serien Prosess, hvor hun utforsker eget sinn og selvbilde gjennom selvportretter.I kunsten blander hun forskjellige analoge og digitale teknikker med en sterk estetisk sans og en kaotisk fascinasjon for destruktive prosesser. Selv om hun er teknisk interessert forkaster hun idéen om et teknisk "perfekt" bilde, og ønsker heller å skape noe som er teksturelt, estetisk, og sterkt konseptuelt. Som åpen og dels aktivistisk transkvinne er identitet og prosess en stor del av det kunsteriske arbeidet hennes. Denne underliggende tematikken utforskes på tvers av prosjekter, teknikker, estetikker, og medium. Kunsten hennes er et personlig utløp for følelser og interesser, men hun håper óg at kunsten hennes kan gi en ny forståelse av transpersoner og skeive.
Prosjektet som har fått tentativ tittel «Prosess», er en serie med selvportrett tatt i studio. Bildene handler om det å være transperson, men mest handler de egentlig bare om det å være meg. Jeg har et formål om at bildene skal være ærlige, og gi et komplett bilde av dette. Her viser jeg stolte «verdige»portretter, men óg forvridde og følelsesladde øyeblikk. Det er en blanding av digitale bilder, og bilder tatt på analogt mellomformat. Noen av de analoge negativene er så brent med lighter, noe som gir en forvridd, bobleaktig, og «hullete»effekt. Å brenne noe er for meg en av de mest kraftfulle og viscerale tingene man kan gjøre, og er fylt med alt mulig av symbolikk. Prosjektet er en personlig dybdeundersøkelse inn i min egen psyke og identitet, men også en slags dokumentasjon av min «transition»-eller prosess- som transperson, og prosessen bak bildenes egenskapelse. Jeg vil ikke beskrive hva bildene kan eller skal bety for andre, men jeg kan ihvertfall forklare hva de betyr for meg.
Caspar Seip (NO)
“VALGETS KVALER”
EN SAMTALE MELLOM HANNE SOPHIE CLAUSSEN OG TERAPEUT CASPAR SEIP
Caspar Seip (født 1951) er en erfaren terapeut siden 1970-tallet. De siste 25 årene fungerte han som privatpraktiserende psykoterapeut i Oslo. For noen år siden forlot han det terapeutiske feltet fordi han innså at mennesker kan lære å forstå og bruke sinnet sitt til å skape et tilfredsstillende og bærekraftig liv. Derfor grunnla han UROskolen AS, et laboratorium for menneskelig utvikling og vekst, ledet av ham selv. På denne skolen lærer folk å akseptere og bære de uunngåelige smertefulle og ubehagelige sidene ved den menneskelige eksistensen på jorden. Caspar er godt kjent fra den norske podcastserien Guro & Guru, og også fra en rekke andre podcaster, inkludert podcastseriene til UROskolen. Han er en av to forfattere av bestselgerboken Kampen mot uroen (Gyldendal 2014) og holder workshops og foredrag i hele Norge. En av spesialitetene hans som har blitt veldig populær er vandring i villmarken, et laboratorium for utforskning av indre stress. Den siste sesongens naturlaboratorier inkluderer vandringer i Målselv, Dokka og Gausdal vestfjell.
På årets festival vil han snakke om årets festivaltema, valgets kvaler. samtalen vil bli ledet av rektor ved Oslo Fotokunstskole, Hanne Sophie Claussen, som også er en del av vårt kunstneriske råd. Han vil utforske temaet, og ved å bruke egne erfaringer fra 25 år som terapeut dele sine tanker rundt temaet. Publikum oppfordres til å stille spørsmål.